Varmet, oljet, fylt: behandlinger og hva de koster

Behandlet er ikke det samme som falsk

Nesten hver eneste fargede stein som selges i dag, er behandlet, og det er ingen skandale. Behandling er en akseptert del av bransjen så lenge den opplyses, og opplysningen forventes på fakturaen. En varmebehandlet safir er fortsatt naturlig korund; en ovn gjorde ferdig en jobb jorda hadde begynt på. En etterligning i glass er en helt annen gjenstand, og de to spørsmålene bør aldri slås sammen.

Det behandlingen endrer, er prisen, og i svært ulik grad etter hva som er gjort. Noen behandlinger er så rutinemessige at markedet priser dem som utgangspunktet og betaler ekstra for at de ikke er der. Andre etterlater en stein skjør, eller avhengig av et lag farge som vanlig slitasje kan fjerne, og riktig pris er en liten brøkdel av en ubehandlet tilsvarende. I nesten alle tilfeller kan du ikke se hva som er hva. Behandlingene som flytter mest penger, er usynlige for øyet, for en lupe og for et fotografi.

Varme, og tillegget for en uvarmet stein

Å varmebehandle rubin og safir hører til det eldste i edelsteinsbransjen, og det er blitt gjort så lenge det har vært en bransje. Holdt ved høy temperatur kan korund miste et grålig slør, løse opp fine silkeinneslutninger og falle til ro i en sterkere og jevnere farge. Endringen er varig og strukturell. Det finnes ikke noe belegg som kan slites av og ingenting som kan tørke ut, og en varmebehandlet safir tåler rengjøring, størrelsesendring og bruk akkurat som en uvarmet.

Fordi varmebehandling er så nær sagt allmenn, går markedet ut fra den. En fin rubin eller safir med en laboratorierapport som sier ingen tegn til varmebehandling, selges med et stort tillegg over en varmebehandlet stein med samme tilsynelatende farge, og på viktige steiner kan det tillegget avgjøre prisen. Det betales ikke for skjønnhet – den varmebehandlede steinen kan se helt lik ut – men for sjeldenhet, for en stein som nådde den fargen uten hjelp, er uvanlig. Du kan ikke bedømme det ved å se: en gemmolog leser inneslutningene under forstørrelse etter tegn på høy temperatur, og et laboratorium legger til spektroskopi.

Olje i smaragder, og graden av den

Smaragder vokser med sprekker som når ut til overflaten, og nesten alle er fylt med et fargeløst stoff nær steinens eget brytningsindeks, slik at sprekkene slutter å fange lyset. Tradisjonelt er dette sedertreolje; moderne praksis bruker også kunstige harpikser. Steinen leses klarere og grønnere. Dette er ventet, det opplyses som renhetsforbedring, og en smaragd helt uten er uvanlig nok til å bære et tillegg i seg selv.

To detaljer betyr mer enn selve faktumet. Den første er graden: laboratorier oppgir forbedringen som ingen, mindre, moderat eller betydelig, og den skalaen viser hvor mye av den tilsynelatende renheten som er fyllstoff og ikke stein. Prisforskjellen mellom mindre og betydelig er stor.

Den andre er at olje ikke er varig. Den kan tørke, krympe eller sive ut over tiår, og sprekker som var usynlige, blir synlige igjen. Varme, damp, løsemidler og ultralydsbad framskynder det alle sammen. Ingenting strukturelt har gått tapt, og en gullsmed som arbeider med smaragder, kan rense og olje steinen på nytt. Men det betyr lunkent vann, mild såpe og en myk børste, og ingenting annet.

Blyglassfylling er noe helt annet

Å fylle en rubin med blyglass er ikke en forbedring av en god stein. Det er en prosess som brukes på sterkt oppsprukket korund av lav kvalitet, som ellers ville vært usalgbar. Materialet varmes sammen med et blyrikt glass som flyter gjennom sprekkenettet og størkner, slik at bitene bindes til noe som henger sammen og ser ut som en rød stein. I det dårligste materialet er glasset en stor del av det du holder i hånden.

Slike steiner er verdt en liten brøkdel av en sammenlignbar varmebehandlet rubin, og forskjellen er ikke et spørsmål om smak. Blyglass er mykt og kjemisk sårbart på måter korund ikke er.

• Vanlig varme ved benken under en reparasjon – endre størrelse på en skinne, lodde på en klospiss – kan gjøre fyllingen uklar, hullete eller flytende.
• Sitronsaft, avkalkingsmidler og enkelte smykkebad etser glasset.
• Rengjøring med ultralyd og damp kan drive fyllingen ut.

Alle som skal arbeide på steinen, må få vite det først, og det er bare mulig hvis du selv vet. Under forstørrelse ser en gemmolog innestengte gassbobler i de fylte kanalene og et blåoransje glimt langs dem.

Diffusjon, og farge som bor i et lag

Diffusjon varmer en stein i kontakt med et fargegivende grunnstoff, slik at fargen utvikler seg nær overflaten i stedet for gjennom hele materialet. Titandiffusjon gir blått i safir; berylliumdiffusjon skyver korund mot oransje og gult og når av og til dypere.

Følgen er praktisk. Fordi fargen ligger i et lag, fjerner alt som fjerner overflate, også farge. Et avslag på rondisten kan blottlegge blekt materiale under, og en ompolering – den vanlige løsningen på en slitt stein – kan ta fargen av eller gjøre den flekkete. Det er ikke noe man vil oppdage ved en benk år senere.

Bestrålt og varmebehandlet blå topas hører hjemme i en annen kategori, og det er verdt å si rett ut, for det bekymrer folk unødig. Nesten all blå topas begynte som nesten fargeløst materiale, ble bestrålt og deretter varmet. Fargen er stabil, materialet er helt vanlig topas, og der behandlingen er regulert, holdes steinene tilbake og kontrolleres før salg. Det er ingen behandling å være urolig for. Det er rett og slett grunnen til at blå topas er billig.

Farging, stabilisering og impregnering

Porøse og sammensatte materialer trekker til seg egne behandlinger.

• Jade. Bleket og polymerimpregnert jadeitt, og farget jadeitt, er begge vanlige. Bransjen skiller ubehandlet materiale fra bleket, farget og begge deler, og prisforskjellen er enorm. Farge falmer, og polymer kan gulne.
• Lapis lazuli. Blekt eller grått materiale farges dypere blått og vokses av og til, og fargen kan smitte av på en klut.
• Turkis. Det meste av turkisen på markedet er stabilisert med harpiks, som herder krittaktig materiale og hindrer at det suger til seg oljer og skifter farge. Stabilisert turkis er et rettmessig produkt; farget eller rekonstituert materiale er et langt billigere et.
• Perler. Bleking er rutine og farging vanlig, og begge deler bør opplyses.

Ingenting av dette gjør et smykke verdiløst. Det gjør beskrivelsen viktig, og derfor betyr ordlyden på en faktura like mye som steinen.

Hva et fotografi kan gjøre, og hva som avgjør det

Et fotografi bærer noe av det en behandling legger igjen: farge som leses for jevnt for materialet, et glimt i feil farge langs en sprekk, en avslått rondist som viser blekere stein under, fargestoff samlet i en sprekk. Det er grunnlag for et spørsmål, aldri for et svar. Carat noterer slike observasjoner som tegn på behandling med resonnementet vedlagt, og der bevisene tar slutt, sier den det i stedet for å gjette.

Det som avgjør saken, er et gemmologisk laboratorium: forstørrelse, spektroskopi og, i de vanskeligere tilfellene, kjemisk analyse. For en farget stein av noen reell verdi er det den rapporten en seriøs kjøper ber om å få se, og den er forskjellen på å selge en stein som det den er, og å selge den som det du håpet. For å avgjøre om honoraret er verdt å betale, setter hva smykkene dine er verdt opp de tre markedene et smykke ligger i, og slik ser du om en diamant er ekte går gjennom de egne behandlingene man finner i diamant.